Arbeidet med vann- og avløpsrettslige spørsmål har en rekke berøringspunkter til den øvrige tingsretten.

Dette gjelder eksempelvis i hvilken utstrekning kommunen som tiltakshaver kan komme i ansvar etter granneloven (naboloven) fra 16. juni 1961, om kommunens mulighet til å få ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven av 23. oktober 1959 til etablering av vann- og avløpsanlegg og hvordan evt. konflikter med grunneier kan løses etter servituttloven av 29.
november 1968.

Her oppstår det ofte spørsmål om i hvilken utstrekning en grunneier kan kreve at et vann- og avløpsverk må flytte sine hovedledninger for at grunneier skal kunne få bebygge tomten sin, og hvem som skal bære kostnadene forbundet med slik flytting. Tilsvarende problemstilling oppstår ofte også mellom privatpersoner.

Vi har bistått en rekke kommunale og private klienter i denne type spørsmål, som for det meste løses basert på hevdsloven, servituttloven, kommunens abonnementsvilkår samt avtaletolkning.

Fra tid til annen gjør en grunneier gjeldende at et vann- og avløpsverk ikke har rett til å ha ledningene liggende over hans eiendom fordi han har vært ukjent med dette da han kjøpte eiendommen i sin tid. Det blir da dels et spørsmål om grunneier kan ha utslettet (ekstingvert) vann- og avløpsverkets rettetter tinglysingsloven av 7. juni 1935, eller om vann- og avløpsverket kan ha hevdet rett til å ha ledningene liggende etter de nærmere vilkår for dette inntatt i hevdsloven av 9. desember 1966.

Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS bistår også med spørsmål knyttet til tomtefeste, reforhandling av festeavtaler mv.